Han kom susende, litt i skjul,

solbriller på, som en gåtefull fugl.

Hun så på ham, litt skeptisk, litt rar,

hvem var han egentlig – en vandrende kar?

Men ordene trillet som perler og gull,

han lo og var lun, hjertet ble full.

Og da brillene falt – å, for et blikk,

hun ble nysgjerrig, det sa bare klikk!

En melding ble sendt, en kaffe ble delt,

en lunsj, noen bobler – alt føltes helt.

Minutt ble til timer, de glemte tid,

for praten gikk lett, som en deilig melodi.

Han drømmer seg bort, som Peter Pan,

hun holder tømmene, har en plan.

Men ulikheter smelter i kjærlighet varm,

to sjeler sammen i tryggeste favn.

Med lille Felix på eventyr,

de finner lykke i hver en sving.

For uansett sted, uansett tid –

så er det hverandre de trenger i liv.

❤️